Tapte du? Det svir, ikke sant? Det gjør litt vondt. Litt vondt i egoet, litt skuffa- hadde jo forventet at det skulle gå bedre. Sånt skjer jo ALDRI på trening. Må ha vært en dårlig dag. Det regnet, hunden liker ikke regn. Det var tisseflekker i gresset, må ha vært en løpetispe i nærheten. Hadde ikke vært for den urolige hunden ved siden av, så hadde han ligget i fellesdekken. Dommeren var mye strengere med meg enn de andre. Urettferdig. Hunden min gav meg fingeren.

Nå skal jeg være litt stygg. Eller egentlig er jeg din venn, for jeg skal si deg noe som ikke så mange andre sier. Mens du kjenner litt på selvmedlidenheten, så skal jeg først si deg hva vennene dine sier til deg: "Det var mye som var bra og" "du hadde mange fine detaljer" "fine momenter" "ruta var jo bra, ihverfall slutten" "Det var synd, neste gang får du det til!" La oss tenke litt på den siste setningen der. "Neste gang får du det til". Får du det? Er du på rett vei i treningen, er du og hunden din såpass gode at du får førstepremie neste gang?

Klarer du å bli litt bedre hele tiden samtidig som du vedlikeholder det som allerede er bra? Her skal vi se litt på hva som egentlig skal til for at du får førstepremie neste gang. Ihverfall så godt som sikker som du kan bli. Man skal selvsagt være glad for at det man har trent på har fungert, men så må man brette opp armene og ta tak i det som gikk galt. Som du nok allerede vet: 

BLIR IKKE ØVELSEN BEDRE, SÅ BLIR DEN DÅRLIGERE

Ja, det er fort gjort å hvile på laurbærene på de øvelsene hunden kan godt. Man blir redd for å ødelegge hvis man trener mer på dem- så da lar man dem heller mugne litt. Det er sikkert bedre. Gambler på at de ikke råtner for mye- for hvis man faktisk trener på den så kanskje skjer det noe mystisk og uforklarelig som ødelegger øvelsen. Tar den fram på konkurranse, og der står du igjen med dommeren som slenger en smultring i trynet ditt mens du står og gaper. Hva? Men han kan jo neseprøven SÅ godt. Det er jo en 10-er øvelse. Men ikke idag. Idag var det en null, helt uten et-tallet foran. Kjenn godt på nullen. La den svi litt. La den svi samtidig som du åpner opp topplokket nok for å få inn litt innsikt. Hva lærte du?

KUNNSKAP ER FERSKVARE!

Du husker ikke nødvendigvis alle grunnstoffene i periodesystemet eller hva som egentlig skjer i mitokondriene med mindre du har lært det nylig, eller jobber aktivt med det. På samme måte som vår kunnskap fra ungdomskolen, videregående og til og med vårt eget fagfelt rustner uten repetisjon- så gjør også hundens kunnskap det. Øvelsene går ut på dato, og de kan mugne fort.

BELØNN MED ENGAJEMENT

Det er derfor nyinnlærte øvelser ofte er så bra! Den perioden i treningen fra man får hunden til å gjøre det med relativt høy suksessrate og motivasjon- men før den blir RUTINERT (les gjerne RUINERT om du vil). Man har belønnet hunden med engasjement, og gleden over at hunden har mestret en ny øvelse er ekte og smitter på hunden. Gode hundetrenere klarer å formidle denne gleden til sin hund selv når den er rutinert og man bare vedlikeholder øvelsene. Selv når hunden har løpt og bråbremset perfekt inn i ruta 150 ganger, så skal man være like lykkelig over prestasjonen og belønne med stort engasjement som ved innlæring relativt ofte! 

SÅNT SKJER ALDRI PÅ TRENING!

Utenom alle unnskyldingene om vær og vind som årsak til fiaskoen så er en av de frasene man hører oftest; Sånt skjer aldri på trening! Hvorfor skjer det ikke på trening? Har du trent på det da? Hvis det aldri har skjedd på trening, hvorfor skulle det gå bra på konkurranse? Ikke selve øvelsen, men settingen, forstyrrelsene, måten du kommanderte på. Har du trent på akkurat det, og har du trent tilstrekkelig på det? Vær ærlig, VAR det lett for hunden? Kunne han det så godt?

Nå nærmer vi oss den delen hvor jeg er litt stygg, men egentlig er din venn. Kanskje jeg ikke sier dette så direkte til deg når du kommer ut av ringen gråtende, men da kan du heller lese det i fred og ro alene nå.

Hvis det gikk galt, og det har gått galt flere ganger. Hvis du har følelsen at du ikke får det til. Så er årsken en eller begge to av disse:

  •  Du har ikke trent nok
  •  Du har trent feil

 

"DET ER BARE Å JOBBE HARDT, SÅ NÅR DU DINE MÅL"

Nei, det er ikke alltid sant. Du kan trene lydighet 7 effektive timer i uka, noe jeg vil påstå er en god del mer enn en person trener sin konkurransehund- og likevel ikke klare å nå dine mål. Man må ikke bare trene mye, men man må trene RIKTIG! Ideelt sett så skal hver repetisjon, hver økt, hver trening, hver uke føre til at du kommer nærmere dine mål. Du blir litt bedre hver gang. Kvantitet er ikke alltid bra, man kommer ofte lengre med få, men godt planlagte økter. Mengdetrening på feil er det mest ødeleggende man kan gjøre. Da gjelder det å være litt smart og udmyk. Husk at FEIL ER INFORMASJON. Ikke få panikk, men åpne deg for ny innsikt. En god trener er veldig kjapp med å finne en ny vinkel, en ny løsning for å formidle budskapet til sin hund. Her må man rett og slett våge å tenke nytt, være kreativ. Analysere. Hva ser min hund, hva kan den og hva mangler den av kunnskap? Hvis jeg var en hund- hva forstår jeg da? Dersom man ikke finne gode løsninger selv, så kan man se på hva andre har gjort. Vil likevel utfordre deg til å tenke selv, det er ved å våge å prøve ut ting og finne nye kreative løsninger at man virkelig blir god. Det gir også hundetreningen en eventyrlig og leken dimensjon. Ja, jeg snakker fremdels om lydighet.

Så der ser du, jeg var jo ikke så slem. Okei, jeg kan bli litt slem hvis du våger å skylde på hunden din. Du kommer aldri videre hvis du overlater ansvaret for resultatet på hunden når det er helt tydelig at det er du som ikke har gitt den stakars hunden forutsetningene for å lykkes. Men du kan komme med alle verdens unskyldninger til meg om hvorfor det gikk galt- men sannheten er, at du må enten TRENE MER ELLER TRENE BEDRE. Det er det som gjør at du kommer videre og det som er litt deilig at noen andre sier til deg så vennene dine slipper det.

BØRST AV STØVET OG REIS DEG

Kanskje du ble litt sint nå, kanskje det koker. Sannheten er at vi ofte blir sinte når vi kjenner oss igjen og føler oss truffet. Når du vet det er litt sant, og jeg har et poeng. Sitter du å tenker "Ikke kom her og tro at du kan fortelle meg hva jeg skal gjøre" eller "Du kjenner ikke meg og min hund, jeg har faktisk en god unnskylding og det er...." eller "Tror du at du er en tankeleser og nå?" eller til deg som var klar for dette budskapet "Ah, takk! Det ER bare opp til meg! Jeg KAN nå mine mål bare jeg trener mer og bedre". Hvis du ble sint eller letta, bruk energien til å trene din hund nå. Bli litt fandenivolsk, men vær snill med bisken. Tenker du sånn fra før av, ingenting nytt i denne teksten- isåfall kjekt at vi er på bølgelengde, og takk for at du orket å lese hele teksten. Da tipper jeg det en en der ute du kjenner som trenger å høre det, og da kan du slippe å være stygg men egentlig snill og dele dette innlegget med denne personen. Kanskje ikke direkte da, men sånn indirekte. For å være rettferdig så kan jeg legge til at det er noen hunder som mangler interessen for sporten og belønningene- som rett og slett ikke klarer å prestere til en førstepremie (uansett hvor hardt og riktig eieren trener). Dette er et absolutt fåtall av hunder (og eiere) og de fleste av disse kommer seg gjennom den laveste klassen ihvertfall. 

 

 

Skrevet av ei som fremedels burde trene mer og bedre for å nå målene. Som kan komme gråtende ut av konkurranseringen, og fremdeles ha som første instinkt å finne unnskyldinger for å beskytte et såret ego og slippe å ta ansvar, som heldigvis raskere for hver konkurranse tenker: "Game on. Jeg er bedre enn dette. VI er bedre enn dette. Jeg og min hund, vi er gode. Nå skal vi bare trene nok og på riktig måte så vi får vist hva vi kan". For med den holdningen, så går det bra neste gang. Det blir førstepremie. Det blir en sterk førstepremie, og det blir et stort glis med en hund klistret til venstrebenet som kommer ut av ringen. Kommentarene blir "Fy søren så sterkt program dere leverte, jeg er kjempeimponert" "bak den prestasjonen ligger det mye hardt arbeid" og "dere kommer til å komme langt". Disse ordene kommer til og med fra dommeren selv. Da har du lov å ta seiersdansen, poppe champagnen! Feir, feir, til du blir blå og du får kramper i magen av latter og gangsperr i smilemusklene!

Så trener du igjen, litt bedre, mer målretta og med litt bedre selvtillit. Nå vet du hva som skal til. Nå vet du hva som er veien til seier!

Skrevet av: Éloïse Willems

Catch Hundetrening Stavanger 

Bannerfoto: Kate A. Leschbrandt