I dette innlegget forteller jeg først litt om hvorfor man bør trene på passeringer, hvordan man kan trene og hva hunden bør kunne. Deretter vil jeg dele et filmklipp av når jeg trener passering med min 7 måneder gamle malinois-valp Phoenix.

Hvorfor bør jeg trene på passeringer?

En del av gleden med å gå tur med sin hund, er at hunden lett kan gå forbi andre hunder, sykler, joggere, barnefamilier og hva som enn måtte dukke opp. De fleste valper og unghunder er veldig nysgjerrige og vil undersøke alle som går forbi. Dersom vi ikke trener spesifikt på å kunne gå rolig forbi, så vil kanskje hunden lære å dra i båndet, hoppe, og til og med bjeffe på forbipasserende hunder eller mennesker.    

De fleste hunder synes at passering av andre hunder er det vanskeligste. Noen håper at de får hilse, kanskje fordi de ofte får lov til det. Noen synes de forbipasserende er skumle, og ønsker å skremme vekk andre hunder. Noen hunder er engstelige for å passere andre hunder og setter på bremsene. Disse hundene trenger å lære at ingenting farlig vil skje, hvis de bare gjør det de har trent på. Den enkleste måten å unngå at hunden får forventning om å få hilse på alle andre hunder den passerer, er at de ikke får hilse i bånd. Dersom du ønsker at hunden skal hilse i bånd, så kan du trene på at hunden skal være rolig, og ikke gå bort til en annen hund uten å ha fått et frisignal/hilsekommando. Husk at mange hunder ikke føler seg trygge på å hilse på andre hunder i bånd og konflikter mellom hundene kan oppstå.

Hva er den perfekte passering?

Uansett hvilken type hund man har og hviken utfordring man har, så må man vite hva man ønsker at hunden skal gjøre. Tenk deg hvordan en perfekt passering ser ut. Har du sett noen på tur hvor du tenkte «Å jeg skulle ønske jeg hadde så god kontroll på hunden min»? Eller kanskje du har sett noen med hunden sin og tenkt «Å fy søren så lydig den hunden er!». Da gjelder det å tenke: Hva konkret gjorde hunden som du likte? Var den rolig og trygg? Hadde kontakt med sin eier, og hørte etter? Ja ofte er hunder man opplever som lydige, de som holder seg rolige og har god kontakt med sin eier. Dette kan også du få til med din hund, med litt trening. 

Hva må hunden min kunne?

a) Ta kontakt med meg

b) Gå ved min side, kunne både høyre og venstre fot

c) Kunne sitte rolig og vente mens jeg prater med den forbipasserende

De færreste hunder klarer dette uten trening. Det er lurt å trene på disse delene separat, gjerne hjemme eller i hagen der det er få forstyrrelser. Her er en oversikt over øvelsene man kan trene på før man setter det sammen i en passering:

  1. Ta kontakt frivillig

  2. Følge etter meg når jeg går bakover

  3. Komme til meg på kontaktlyd/kommando

  4. Ta kontakt når båndet blir stramt

  5. Sitt og bli

  6. Gå ved høyre og venstre side av meg

  7. Ta kontakt med meg når noe frister

Jo mer man har trent på alle disse delene, jo lettere blir passeringstreningen. 

Hvordan trener jeg på dette?

Det første steget er å finne gode belønninger som hunden liker. Prøv deg frem med forskjellig type mat og godbiter, ha gjerne med deg leker også. Spar de beste belønningene til ekte passeringer på tur, men bruk gjerne hundens mat når du trener hjemme eller i hagen.

I innlæringsfasen gjelder det å belønne så ofte at hunden hele tiden gjør rett. En god belønningsfrekvens er 30 godbiter i minuttet på innlæring av kontakt, sitt og bli, og fot. Når hunden har en forståelse for hva den får belønning for, så øker man tiden hunden skal gjøre øvelsen med noen sekunder, og belønningsfrekvensen går gjerne ned til 20 godbiter i minuttet. Man må hele tiden variere hvor ofte hunden får godbit, så det ikke blir en fast og forutsigbar takt.

Når hunden har lært å holde seg i ro når andre går forbi, så kan man trene å gå forbi mens man belønner for kontakt. 

Nedenfor finner du et lite filmklipp av når jeg trener passering med min 7 måneder gamle mallevalp Phoenix. Hun representerer utfordringene som de fleste unge hunder har, jaktadferd/lyst til å jage alt som beveger seg, stirring/låsing/gjeting, oversosial mot noen hunder, litt redd andre hunder, skepsis mot enkelte fremmede og lyst til å hoppe på og rundslikke andre. De fleste hunder har kanskje en eller to av disse utfordringene de må trene på, mens noen har som Phoenix mange lyster og drifter. Poenget med treningen er å få hunden til å ha lyst å gjøre det VI ønsker, i stedetfor å følge sine egne impulser. En viktig del av treningen er å forhindre at de får lov å jage, hoppe på folk, dra i båndet mot andre hunder, og alt annet uønsket. Derfor har vi bånd på når vi trener, og øyene på hunden hele veien. 

Nå tilbake til filmen. Jeg har lagt ut fristende leker, og mat i en matskål. Dette gjør jeg for å trene på de grunnleggende ferdighetene; å ta kontakt med meg frivillig, ta kontakt med meg når når båndet blir stramt, følge etter meg når jeg går bakover og gå fot. Armert med supergode godbiter og en leke og vi er klare for trening. Folk og hunder som går forbi huset er det vanskeligste for Phoenix.

Et bilde av fristelsene:

 

Det første som passerer oss er en sykkel. Phoenix får øye på den, jeg lokker med stemme og kroppsspråk for å få henne til å sitte i veikanten. Som du sikkert ser, har hun mest lyst til å følge etter og undersøke syklisten (les: jage). Jeg vil at hun skal tenke «Hvis jeg er rolig og tar kontakt med matmor, så får jeg noe godt». Grunnen til at jeg stiller henne med fronten til syklisten er at hun skal få følge med og ha oversikten. Jeg har også veldig god kontroll på henne når hun sitter sånn, og kan hindre at hun hopper og spretter vekk. Så lenge hun er så vilter som hun er og er valp, så bruker jeg sele for å skåne nakken. Når hun blir eldre og ikke lenger får raptus i båndet, så går jeg over til et bredt halsbånd for bedre kontroll. Jeg passer på å belønne henne ofte nok til at hun blir hos meg, men jeg vil også gi henne tid til bevisst ta riktig valg (å sitte og ta kontakt).

Mens vi venter på at flere skal passere, så trener vi på «stramt bånd= ta kontakt» med fører. Så får vi også sniktrent på gå pent i bånd-treningen. Her venter jeg til hun selv tar kontakt, så bruker jeg stemmen og kroppsspråket for å få henne med meg og skape avstand til fristelsen. Da kommer øvelsen «følg etter meg» inn. Så belønner jeg når hun er helt inne hos meg.

Neste øvelse er at hun skal gå fot forbi favorittlekene sine. Her belønner jeg tett ved min venstre fot hver gang hun aktivt velger riktig. Når vi er på høyde med fristelsene, så belønner jeg med leke ettersom den er viktigere for henne enn mat. Jeg vil hun skal vite hun får bedre lønn for å høre på meg når det er vanskelig.

Deretter kommer det en bil, og her gjelder samme prinsippet: få hunden til veikanten og belønn for å sitte i ro. Det å ha en hund som er raskt til å høre etter og ta kontakt gjør turene tryggere.

Så fortsetter vi treningen på å passere leker, og hun klarer også å gå fot når en syklist suser forbi. Etter at sykkelen har passert så låser hun seg litt i stirring (typisk for mange gjeterhundraser) og jeg må bruke stemmen og kroppen for å få henne ut av dette. Dersom jeg hadde dratt henne i båndet, så hadde hun muligens ikke lært så mye, og hun hadde bare blitt mer trigget av det og intens i stirringa. Hun slipper ikke helt taket på syklisten med blikket, så jeg prøver meg litt frem. Går vekk på en avstand der hun klarer å velge meg et lite sekund og belønner henne for rett valg. Jeg hadde fortsatt denne treningen dersom det ikke kom en jogger forbi. Så da fikk vi trent på en jogger også. Igjen, setter henne i veikanten og trener på sitt og bli. Her er hun såpass fiksert på joggeren at matbelønning ikke ser ut til å bety så mye for henne. Jeg belønner med leke for å teste forskjellen. Jeg er tydeligvis ikke like fri i leken foran mine naboer som på lydighetsbanen- så det tar jeg til etterretning.

Neste passering er en mann med hette, dette er den typen menneske Pheonix er mistenksom mot. Her gjelder det også å få kontakt med henne og vise henne hva jeg ønsker. Selv er jeg rolig, og jeg snur ryggen til og ignorerer mannen noe som forhåpentligvis er med på å vise at det er ingen fare. Det viktigste er at man får brutt stirringen, aller helst at men får kontakt med hunden FØR den rekker å stirre, for så å skape avstand og belønne den adferden man vil ha. Jeg godtar mye kikking her, så lenge hun klarer å snu seg og se på meg også. Senere endrer jeg på hva jeg krever, nå har hun bare begynt å få et bilde av hva jeg forventer av henne.

Jeg trente i 10 minutter, og på den tiden fikk vi øvd på veldig mye. Man skal aldri undervurdere verdien av korte, godt planlagte økter. Når vi passerer mennesker og hunder på tur ellers, er hu nær endemålet: å gå fot forbi med kontakt. Fremdeles belønner jeg omtrent hver passering for å befeste denne adferden. Vi er i mål når dette nærmest er automatisert, og jeg ikke trenger å følge med på henne hele tiden. 

Tren på tur, hjemme, hvor enn du er på de grunnleggende tingene. Det hunden gjør mye blir den god på, og den blir god der du trener!

 Skriv gjerne en kommentar nedenfor dersom du har noe på hjertet. God trening!