Folkens, vi må prate litt om prestasjonspress. De senere år har jeg opplevd et stadig større fokus på å få unge hunder konkurranseklare og oppover i klassene. Å få en ung hund til elite, helst før fylte 2 år, ser ut til å ha høyere prestisje enn å få en eldre hund til samme nivå. Nå mener jeg virkelig ikke å kritisere de som har unge hunder høyt oppe i klassene, men jeg synes fokuset på alder vs fokuset på god trening og gode prestasjoner er litt trist. Og mer enn noe annet gjør det vondt inn i hjerterota når venner, kurselever og andre føler seg mislykkede når deres ettåring kanskje "ikke en gang har debutert i klasse 1".

 For vet du - det er ikke så viktig å debutere tidlig eller komme fort oppover i klassene. Gummi debuterte sent, men tok opprykk på alle sine starter unntatt en disk i rally og hadde bare en start i hver klasse. Gaffa debuterte tidligere, men trenger mer tid før vi går oppover i klassene. Jeg tenker at det det virkelig står respekt av er å ha en godt voksen hund som fremdeles går i elite etter mange år. Se på Maria Brandel og hennes Ylle som gjorde det bra år etter år og mesterskap etter mesterskap.Han har ikke mindre enn 7 (sju) SM-plasseringer. Det viser god (konkurranse)trening. Det er et bedre mål å strekke seg etter. Og jeg pleier å regne meg selv som et utpreget "instant gratification"-menneske med dårlig tid. Men en unghund er nettopp det - en unghund. De trenger å vokse seg ferdige i kropp og hode, lære å fungere i familien og samfunnet, finne gode belønninger og lære en masse morsomme leker (som lydighetsøvelser for eksempel). Pusher vi dem for fort når de ikke er klare for det så risikerer vi en barnestjerne som er "utbrent" som voksen. En "one hit wonder". Det vi ønsker er jo en stabilt god hund som kan prestere over tid. 

Valp med løvetann

Hund og trening skal først og fremst være gøy. For begge parter. Kos dere sammen og ta den tiden dere trenger. Noen hunder trenger tid på å modne før de er konkurranseklare. Noen førere trenger tid på å modne for å bli konkurranseklare. Noen har masse tid til konkurranserettet trening, andre trener litt nå og da når det passer seg. Om det passer seg for deg og din hund å komme dere raskt oppover i klassene så gjør for all del det. Men om du eller hunden trenger mer tid så våg å si at dere velger å ta dere god tid. Støtt de du kjenner i deres trening uansett om det går fort eller sakte, uansett årsak. Ikke la det bli sånn at folk får mindreverdighetskomplekser når en unghund ikke er ute og konkurrerer. Hund og trening er ikke "one size fits all". 

Jeg tror at om vi alle viser litt mer rom for å ta ting i sitt og hundens tempo, og våger å si det høyt, så kanskje vi kan klare å få noen av dem som føler at de ikke presterer godt nok (med tilhørende reduksjon i treningsmotivasjon) til å senke skuldrene litt. Når jeg nevner dette i diskusjoner så opplever jeg ofte at folk sier hvor glade de blir for å høre at det er andre som tenker på denne måten og ikke bare dem selv. Veldig mange oppgir at de har følt tildels mye press på å komme seg ut i konkurranseringen før de var klare for det. Klart det finnes noen der ute som bare trenger et lite tupp i r%va for å komme seg ut, men jeg tror de fleste av oss klarer å skille på de situasjonene der det faktisk trengs en liten dytt og de gangene de trenger støtte i valget om å vente. 

Nei til barnestjerner! Ja til treningsglede! 

/Ane