Jeg lider av manglende impulskontroll. Når jeg ser noe jeg vil ha, så må jeg bare ha det. Ingenting kan stoppe meg. Ikke engang meg selv. Jeg kaster meg frem og rapper til meg alt jeg vil ha- så fort jeg kan. Jeg er Kleptosaurus Bue og på vei til å bli kriminell.

Min kriminelle historie: Kleptosaurus Bue forteller

 

Mitt navn er Bue (Au Neineinei), jeg er 6 måneder gammel og noen sier jeg er en hund og noen krokodille. Jeg bor sammen med min storesøster som er 2 år og heter Phoenix og min jevngamle liksombror som er en sånn svarthvitt stirrehund. Han er bare dobbelt så liten som meg. Skikkelig liten. Jeg passer på ham, fordi jeg er mye sterkere enn ham. Han heter Pil Legg-deg-ned. Ivrig er en kjempestor svarthvitt stirrehund. Han bestemmer, og sladrer til mamma når jeg og Pil gjør noe som er forbudt.

 

Jeg begynte å jobbe på skolen da jeg var 10 uker gammel, der vi lærer de andre hundene alt det de trenger å lære. Flere ganger i uken er vi med mamma på jobb, veldig ofte må jeg vise de andre valpene hva de må gjøre. De er ofte ganske vimsete de første kveldene, hvor vanskelig kan det være liksom. De andre valpene pleier ikke å følge så godt med når jeg viser, men heldigvis gjør de tobeinte det og de virker imponert. Da blir jeg stolt av meg selv. Pil og de store hundene jobber også som lærere på skolen, men nå snakker vi om meg. 

 

Jeg er nemlig det mamma kaller for et bøllefrø. Hun sier jeg er født uten impulskontroll, og at jeg ikke bruker hodet mitt til å tenke konsekvenser. Det er sant at når jeg ser noe jeg vil ha, så må jeg bare ha det, med en gang, uansett, og jeg gjør hva som helst for å få tak i det. Det gjelder spesielt mat og leker. Eller tyvegods. Hun sier jeg er småkriminell kleptoman, en tyv! Kleptosaurus pga. tennene mine. Men der og da, når jeg ser det jeg vil ha, så får jeg helt blackout. Kroppen kaster seg frem, de store tunge labbene mine pendler villt, den store kjeften er åpen og grabber tak i det første og beste og hun kaller meg en frekk piraya. Den gode følelsen av å ha klart å få tak i noe ulovlig er bare helt ubeskrivelig. Jeg merker knapt at hun prøver å stoppe meg, jeg blir bare mer intenst opptatt av tyvegodset mitt.

Prøver alltid å svelge det ned eller ødelegge det før noen andre får tak i skatten. Etterpå ser jeg mamma ser litt oppgitt og sliten ut, men jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Det er som om noe bare kommer over meg, jeg klarer ikke å stoppe meg selv!

Her er en film av jeg da jeg var mindre sammen med Pil. Den er med som krydder slik at du skal orke å lese hele teksten min. 

 

Jeg snakka med Phoenix min storesøster her om dagen. Hun sa hun hadde det akkurat på samme måte da hun var valp. Da sa hun at mamma kalte henne for kamikaze, selvmordkandidat, apekatt, maligator og stiftemaskin. Hun sa at det ikke går over av seg selv. Når man er født uten impulskontroll slik som krokodille-hunder og andre lignende artfrender, så er det noe man må trene opp. Phoenix sa at hun hadde øvde masse på det som liten sammen med mamma. Rundt mat, folk og andre hunder. Phoenix var nemlig slik at hun ville smake på det meste som var i bevegelse, det var ren impulshandling uten tankevirksomhet. Mente ikke noe med det, og hadde ikke noe spesielt mål med det heller- det var bare noe hun følte hun måtte gjøre. Så sa hun at mamma trente henne først rundt matskåler, å holde seg fra å stjele mat. Så leker, som var enda vanskeligere. Så trente de på å sitte fint når folk og hunder kom, og på å ta pauser og slappe av. Phoenix sa at hvis ikke hun hadde tatt all den treningen sammen med mamma, så hadde hun også blitt en småkriminell pøbel. Idag har storesøster opprykk til eliteklassen i lydighet, den sporten krever ekstremt mye selvkontroll. Jeg vil bli like flink som storesøster en dag, snart klarer jeg også å motstå alle slags fristelser og få godt betalt for det.

 

Phoenix viste meg en film av treningen, og den er her:

 

Hun minnet meg på hvor lett det er å skli helt ut, ikke høre på mamma og bare bli en smågal pøbel. Jeg har jo mest lyst å dra i båndet, løpe etter andre hunder, stjele alt jeg finner- egentlig hva som helst bare for å få følelsen av å ha fått til noe. Energien bobler inni meg, og den må jo få komme ut!

 

Heldigvis har mamma funnet måter jeg kan lære meg selvbeherskelse på og samtidig få lønn og få ut energien. Det vi jobber med for tiden er følgende:

  • Ligg og bli mens andre hunder trener
  • sitt og bli ut av bilen (ikke stjele fra bilen)
  • ligg inne og slapp av mens mamma jobber
  • komme når mamma roper og jeg har tenkt å stjele fra kjøkkenbenken
  • Gå fint når båndet er på og av  



Jeg  er allerede kjempeflinke til å være rolig rundt andre hunder siden jeg gjør det så ofte på jobb. Det er deilig å kunne slippe taket på impulsene og kjenne at jeg klarer å holde meg fra å kaste meg frem mot fristelser. Det er egentlig det jeg vil, men jeg vil jo også stjele og da blir jeg stressa og det koker i hodet mitt. Jeg vet jeg vi må øve mer, men jeg vet at mamma sørger for at jeg ikke blir en pøbel slik som mange av de jeg hjelper på hundeskolen.

 

Så hvis du er en pøbel, hvis du synes det er vanskelig å styre deg selv rundt fristelser og ting du vil ha, så kan jeg hjelpe deg i sommer. Synes du det er slitsomt å få kjeft og skuffe familien din fordi du har gjort noe ulovlig, og kanskje er redd for at du ikkje får bo med familien din lenger på grunn av alle rampestrekene dine? Få mammaen eller pappaen din til å melde seg på Pøbel Bootcamp i sommer. Så lærer dere noen verktøy sammen for å få tilbake et godt liv.

 Det er en utvei fra denne kriminelle fortiden! En livbøyle hvis du er på vei til å skli ut.Det er ikke din feil, du er kun en hund som ikke har lært deg selvbeherskelse. Men heldigvis er det lett å lære seg noen teknikker hvor du til og med får mye bedre betalt enn det som du rapper til deg av goder i livet uten lov.

Kom og lær av oss som har jobbet oss gjennom dette!

 dine lærere!

Bli med i en gruppe hvor alle er i samme situasjon. Velkommen til Pøbel Bootcamp i CATCH sommercamp. Du treffer meg og min familie med tidligere svært impulsive lærere der!