Uansett hvor mye vi ønsker å skåne hundene (eller ungene) så kan vi ikke hindre alle negative opplevelser. Derimot er vår oppgave å sørge for at de lærer at verden først og fremst er et bra sted å være. Selv om man av og til slår seg eller skvetter eller må være litt alene så er det ikke verdens undergang.

Dette er del 2 i en serie, del 1 finner du her: http://www.catchhund.no/no/blogg/ane-andersen/blanke-ark-og-fargstifter-1

Nesten alle som har fått en valp har hørt om at det er viktig å sosialisere dem. Eller som en forbipasserende sa da jeg var ute med baby-Gaffa «det er viktig å la dem hilse på folk, da blir de sosiale!» Det er kanskje ikke helt sånn det fungerer. Det er nemlig ganske mange feiloppfatninger om hva sosialisering egentlig innebærer.

Gummibøll

Espen Gudim har en fin sammenligning om at valper er som et tomt glass. Jeg vet ikke om han har kommet på det selv eller fått det fra noen en gang i tiden, men for meg vil den alltid assosieres med ham. Tanken er denne: positive opplevelser er varmt vann og negative opplevelser er kaldt vann. Jo mer «varmt vann» vi får i glasset før den første negative opplevelsen kommer, jo mindre vil den påvirke valpen. Tenk deg forskjellen på å få litt isvann i nakken vs. å få i noen dråper isvann mens du ligger i et varmt og deilig badekar. For sånn er jo verden, uansett hvor mye vi ønsker å skåne hundene (eller ungene) så kan vi ikke hindre alle negative opplevelser. Derimot er vår oppgave å sørge for at de lærer at verden først og fremst er et bra sted å være. Selv om man av og til slår seg eller skvetter eller må være litt alene så er det ikke verdens undergang.

Sosialisering er det å gi valpene våre en masse positive opplevelser (og færrest mulig negative). De skal oppleve mestring, at selv om ting kanskje først virker litt uvant eller skummelt så viser det seg at det er ikke farlig der ute i verden. Viktige ting å venne familiehunden til er alt du tror hunden vil måtte forholde seg til som voksen (listen er på ingen måte komplett, men bør gi en god del ideer):

  • Lydene i hjemmet slik som
  1. Støvsugeren
  2. Klosliper om du vil bruke dette
  3. Lekene til ungene

Valper i ballbingen

  • Ulike typer underlag
  1. Asfalt
  2. Gress
  3. Tre
  4. Metall (særlig metallrister/metalltrapper kan oppleves litt rart)
  5. Underlag som beveger på seg

Pipette på bølgemetall

  • Relevante transportmidler
  1. Bil
  2. Buss
  3. Trikk
  4. Tog

Kajakk - transportmiddel er så mangt!

  • Andre dyr
  1. Hunder i ulike størrelser og fasonger (særlig store, veldig fluffy, sorte og kortnesede hunder kan virke uvant), som er snille med valper.
  2. Eventuelle kjæledyr i familien
  3. Gårdsdyr man ofte passerer på tur (hester, kuer osv)

Terv og fox

  • Mennesker
  1. Ulike aldre, former, fasonger og farger
  2. Med krykke, stokk og rullestol
  3. Med blafrende klær, paraply, trillekoffert
  4. Veterinæren

Gummi og Odin

  • Ulike steder
  1. Skogen
  2. Bymiljø
  3. Veterinærkontoret (En hund som tenker at veterinæren er et hyggelig sted å dra for å spise godbiter, og kanskje bli veid, blir ikke så redd for å dra til veterinæren som voksen, men ikke la valpen hilse på hunder hos veterinæren. De kan være smittsomme eller ha vondt og dermed bli sinte på valpen.)
  4. Utstilling eller konkurranseplass

Pipette besøker Oslo Lufthavn

I tillegg ønsker de fleste seg en hund som er husrein, kommer på innkalling, kan hilse pent, gå fint i bånd, passere folk og hunder og generelt er en grei hund enten man er hjemme eller på besøk. Dette er ting som tar tid og man bør finne et bra valpekurs i sitt område der man både får hjelp med innlæringen av disse tingene og sosialisering, blant annet trening rundt fremmede folk og hunder. Som en hovedregel sier jeg at den jobben du legger i trening av valpen din det første året er noe du får igjen for resten av hundens liv. For mange føles det som mye jobb å lære hundene selvkontroll, å gå pent i bånd mm. Men det å avlære uvaner etter at de er etablerte tar utrolig mye lengre tid, så det er virkelig å anbefale å heller bruke tiden til å forebygge og lære inn den atferden du ønsker å se hos hunden din. For hunden er det lettere å lære hva du ønsker av den enn å lære alle ting den ikke får gjøre.

Gaffa holder pølse

Ta hunden din på fersken i å gjøre noe bra! Atferd vi ønsker å se mer av kan vi forsterke gjennom bruk av ulike belønninger (positiv forsterkning), da får vi mer av den atferden. Se derfor etter de tingene valpen gjør riktig i stedet for å bare se hva som blir feil. Her går jeg ikke inn på innlæring av de ulike nødvendige atferdene, det ville blitt en hel bok, men her er noen viktige ting:

  • Ta valpen ut etter at den har spist, lekt og sovet og minimum hver time (såfremt den er våken). Det er veldig individuelt hvor fort de får kontroll på blæra så det er vanskelig å si en riktig alder for å bli husrein. Ros dem når de tisser og bæsjer ute. Tenk på at om de synes det er gøy å være ute bør du ikke gå inn igjen med en gang de gjør fra seg, da betyr jo det å gjøre fra seg ute at det er slutt på moroa. Lek heller litt med valpen eller finn på noe annet gøy før dere går inn igjen. Hold oppsyn på hunden når den er inne og ta den ut om den gjør tegn til å sirkle eller det er lenge siden sist. Gjør den noe inne bare løfter du den med ut og roser den om den gjør seg ferdig ute.
  • Å gå pent i bånd er ikke nevneverdig naturlig for hundene. De går gjerne fortere enn oss og må hele tiden vente. Belønn det at de går pent i bånd ved å gi en godbit (bruk helst et belønningssignal i form av et klikk eller et «bra!» eller lignende så de vet hva de får belønning for). Du kan også belønne at de går fint ved å få fortsette å gå videre eller av og til ved å ta en liten lekepause. Drar de i båndet så stopper du opp eller går eventuelt litt bakover igjen. Om vi ikke følger etter er det jo liten grunn til å dra i båndet. MEN – ingen klarer å være konsekvent på dette hele tiden. Derfor er det lurt å ha både sele og halsbånd på valpen. Når du kobler båndet i selen er det friminutt og dere trener ikke, da gjør det ikke noe om valpen trekker. Når du kobler båndet i halsbåndet er det treningstid og valpen skal gå pent. Da er du konsekvent i treningen så lenge du har tid til eller orker, så gir du valpen friminutt igjen.
  • Unngå at valpen får mulighet til å øve på atferder du ikke ønsker å se i den voksne hunden. Vil du ikke ha den voksne hunden i sofaen så må valpen også være på gulvet (men det er fullt mulig å lære hunden at den får gå i sofaen på kommando eller bare om det er et eget hundeteppe der, så det må ikke nødvendigvis være enten eller). Ikke etterlat valpen ubevoktet med mat på salongbordet eller noe annet sted den klarer å nå det. Rydd unna sko, fjernkontroller og annet du ikke ønsker skal bli valpens tyggeleker. Finn heller frem egnede hundeleker i ulike materialer og se hva slags materialer valpen liker.
  • Bruk av valpens mat til aktivisering. Gjem tørrforkuler rundt i huset og la valpen lete, strø det rundt på plenen eller i skogen og gjør det samme. Putt dem i aktiviseringsleker, tomme brusflasker, melkekartonger eller doruller.
  • Lek med valpen! Brytekamp, sisten, lek med kosedyr eller egne kampleker osv. Finn ut hva valpen synes er gøy. Det hjelper både med å bygge forholdet mellom dere og du finner ting du kan bruke til belønninger. Men gi valpen pause og tid til å slappe av også. Girer de seg opp og begynner å bite mye er det på tide med en pause, etterhvert lærer du deg når det er på tide å avslutte leken FØR det går for langt.
  • Venn hunden til slikt som krage (aka Cone of Shame) som de kanskje må ha på seg om de skader seg, munnkurv (kan bli nødvendig om de får veldig vondt på grunn av en skade, da er det kjekt at munnkurven i seg er noe positivt), dekken mm.

Her lærer Pipette å selv stikke nesa si inn i en munnkurv:

Valpetid og grunntrening er det morsomste som finnes (ja, ja, ja... jeg vet noen er uenige med meg)! Håper du har fått noen nye ideer til ting det er lurt å tenke på i forbindelse med valpetiden - neste gang blir temaet grunntrening for trenings- og konkurransehunden.